Tom Früchtl überhöht Alltagsobjekte um ein Geringes.
„Wall“ (2007)
„lowfidelity“ (2007)
(via Kunstforum International)
Ähnlich in der Musik: David Helbichs „Shouting“.
Digital Handcraft. China`s global factory for computers
Video, 28 min., 2008
by Alexandra Weltz, co author Sarah Bormann
digital handcraft is an educational film, a portrait of the process of computer hardware production. It displays the organisation of production in global value chains and investigates the conditions of life and labour for millions of migrant worker in China’s factories, which manufacture the hardware for the immaterial production of the 21st century.
This film takes a look at the flipside of globalised computer production, which is incongruous with the “clean” image the industry usually displays. By interviewing both activists and workers, the film investigates the current situation as well as future possibilities for improving their situation. Furthermore, the film looks at issues surrounding the illegal shipping of computer scrap parts from Germany to developing countries.
Mathematischer Kurvenporn
Wir hatten es hier ja schon davon, dass es Mathematiker gibt, denen beim Anblick einer Formel Tränen kommen können. Vergleichbares gilt für Schaubilder.
(via mursuppe)
Werbescreens musikalisch abgegriffen
L.S.D feeds on light via two LDR (light depending resistor) mounted on a suction cup, allowing the sensors to be mounted on any screen surface. An analogue synthesizer converts the light input to sound waves. This device can be used in many different configurations and feeds from any light sources. Even if L.S.D can be controlled by any light source, its design is aimed at screen reading/listening.
Von Benjamin Gaulon.
(via Rebel:Art)
Modern Cello Techniques
Eine hilfreiche Ressource für Komponisten vom Chicagoer Cellisten Russell Rolen:
Welcome to ModernCelloTechniques.com, a resource for cellists who want to learn how to create the beautiful and interesting sounds found in contemporary cello compositions. Within these pages you will find practice strategies for many specialized techniques, printable exercises for you to practice, and video demonstrations.
Teppiche
Katrin Sonnleitner: Puzzle Perser (2007-09)
Richard Hutten: Playing with Tradition (2008)
(via Kunstforum International)
Schönheitsraster
1934: Max Factor demonstrates his “scientific device” the Beauty Micrometer which detects defects in feminine beauty that are imperceptible to the naked eye.
(via Glaserei)
(via FFFFOUND!)
(via FFFFOUND!)
Das totale Archiv
Konzeptstudie von Studenten der Architecture School of Paris La Siene für die Stockholm Library. Mehr dazu hier.
(via Kotzendes Einhorn)
Kreidler @Ny Musikk Oslo
Morgen findet die Uraufführung der „untitled performance #3 Ning Version“ in Oslo statt, und noch einiges Programm drumherum. Pflichtveranstaltung für ganz Skandinavien!
PARTITUR LIVE!
Partituret blir til lyd foran dine ører
23. februar hos Ny Musikk, fri entré
kl.16.00 Åpen prøve av Kreidlers nytt verk untitled performance #3b. Med NING & komponisten Johannes Kreidler
kl.17.00 Enkel servering
kl.17.30 DEBATT: “Musikere og komponister i møtet med samtiden” – hvor relevant er den sosiopolitiske bevisstheten i det musikalske praksis? Hvor viktig er det med meningsutveksling om slike emner og hvordan kan musikere og komponister jobbe sammen for å kommunisere dem?
Med Alwynne Pritchard (moderator) , Johannes Kreidler , Trond Reinholdtsen, Emil Bernhardt, NING og Eirik Raude.
Se også:
24.02 Lunsjkonsert – PROTEST!
24.02 Møt komponisten: Johannes Kreidler om sitt arbeid og bestillingsverket for NING
PROTEST! Alwynne Pritchard presenterer tema og program for Borealis Festival 2012
24.02 Kveldskonsert med NING, NONO, DALHEIM, FEILER, KREIDLER mm.
http://www.nymusikk.no/?p=4714
KVELDSKONSERT
24. februar kl. 20.00 hos Ny Musikk, Platousgt. 18, kr 100 (Gratis for medlemmer)
Hva sier musikken om og til verden?
I Nonos La Fabbrica Illuminata hører vi på maskinstøy og arbeidernes stemmer i en italiensk jernfabrikk på 60-tallet, gjengitt på tape i poetisert form. Med blant annet Johannes Kreidlers untitled performance #3b (UP), leker NING videre med aktuelle saker som copyright og datarevolusjon.Enda mer om musikk som samfunnskritikk ved Dror Feiler, live om komposisjon, musisering og politisk engasjement.
PROGRAM
ElektroMat
Luigi Nono (1924-1990) : La Fabbrica Iluminata (1964) for sopran og tape . Med Ingeborg Dalheim, sang.
Pia Johansen: Moonlit Sonata (UP) og Karstein Djupdal (1974): pianospill (UP). I samarbeid med Norges Musikkhøgskole.
Live Jukebox
Den svensk-israelske komponist, kunstner og fredsaktivisten Dror Feiler (1951-) om musikk og politisk engasjement.
NING Ensemble framfører
”sovereign” (suveren) – musikkteater miniatyr for 3 utøvere (glass, gitar og fløyte), lydobjekter/lydfiler, tekst, video og figurer (UP)
Visuell og lydlig komposisjon: Erik Dæhlin
Tekst og figurer: Gunnar WærnessMed tre norske folkeeventyr (“Hvorfor bjørnen er stubbrumpet”, “Reven som gjeter” og “Reven snyter bjørnen for julekosten”) som prisme, kastes det et skjevt blikk på makroøkonomien og den pågående økonomiske krisen. ”sovereign” tar utgangspunkt i grådighet og det å stjele, og hvordan dette viser seg som en stadig tilbakekomst av uærlighet, latskap og dumskap. Noen har med den selvrettferdiges rett lurt noen og andre har latt seg lure. Og dette skjer igjen og igjen, selv om bløffen egentlig er avslørt. Men kan en avsløre seg selv? Hva om den som blir lurt og den som lurer er en og samme?
Johannes Kreidler (1980-): untitled performance #3b (UP)
NING / Philip Glass: Off the Beach
Off the Beach er et innendørs spinn off-produkt av NINGs arbeid med den stedsspesifikke konsertinstallasjonen On the Beach – som igjen bygger på Philip Glass og Robert Wilsons opera Einstein on the Beach fra 1976. Stykket oppstod i møtet med myten om operaen, mytene om legendene Einstein, Glass og Wilson, og arbeidet med å forsøke å innhente tillatelse fra agenter i både London og New York for å sette opp operaen. Den tillatelsen fikk NINGikke.
Medvirkende: Erik Dæhlin, Rasmus Jørgensen, Tora Ferner Lange og Amund Sjølie Sveen.
Trudo Engels‘ fiktive Künstlerbiografien
Around 1995, the Belgian artist Trudo Engels decided he no longer wanted to be known by his name. So he created the collective Various Artists, composed of 24 fictitious artists, each with a different personality, and each of whom are him.
Der belgische Künstler spielt also permanent Karneval und schlüft mal in die Rolle eines abstrakten Malers, in die einer Splatter-Installateurin, in die eines Minimalisten, die eines radikalen Hungerkünstlers usw., lässt die Künstler auch untereinander kollaborieren oder bietet in Workshops anderen Leuten an, einmal in die Rolle von diesem oder jener zu schlüpfen. Es handelt sich um folgende, von Engels akribisch ausgearbeitete Künstler:
Intrudor, Armin Turing, 1973, Munich, Germany;
Innumerat Roselare, 1970, Du Bois, Pennsylvania, United States;
Bernard Leroy, 1975, Mississauga, Canada;
Johannes Korstjens, 1980, Haarlem, Netherlands;
Lima Drib, 1961, Liverpool, England;
n.e.b.u.s.i., 1968, Spitak, Armenia;
Digi_Shelf, Délia Sheehy, 1971, Limerick, Ireland;
Willy Depoortere, 1979, Poperinge, Belgium;
Aude Thensiau, 1975, Marseille, France;
Christl Coppens, 1986, Ghent, Belgium;
Martaque, Jamila Al Khawarizm, 1973, Cascais, Portugal;
Steina Zooeydottir, 1981, Bolungarvik, Iceland;
Late Trudo Engels, 1962-2009, Roeselare, Belgium;
Valereson da Silva, 1971, Pindamonhangaba, Brazil;
Eraser, Ana Omandichana, 1984, Siroki Brijeg, Bosnia and Herzegovina;
Cindy Janssens, 1985, Maastricht, Netherlands;
Freddy Grant, 1952, Kilarrow, Scotland;
Martn Coppens, 1986, Ghent, Belgium;
Robert Ingelbreć, 1982, Stockholm, Sweden;
Diederick Dewaere, 1974, St-Etienne, France;
Marcella.B, 1955, Arnhem, Netherlands;
Morice de Lisle, 1955, Kinshasa, Congo;
Sufferice, Albert Savereys, 1964, Petegem, Belgium;
Hélène Thensiau, 1976, Marseille, France.
For each VA, Trudo Engels has created a database containing their personal information: a CV, portraits, works, studios, stories, articles, etc. These archives form the basis of the Being an Artist sessions.
They were created, on the one hand, to develop further the VA, on the other to make them available to other artists (AV: Artistes Véritables, i.e., real, actual artists), who thus have the opportunity to free themselves of their own artistic practice. The VA are thus evolving towards a collective conceptual thought, an open structure accessible to all.
Beispielsweise wurde in der Luisa Strina Gallery in Sao Paulo eine Arbeit des Kollektivs ausgestellt, ein Zuckerschloss, begleitet von Performances und Theoriearbeiten.
Schon Jorge Luis Borges hat gerne mit fiktiven Biografien gespielt, z.B. in Pierre Menard, Autor des Don Quixotte, wo ein Autor komplett das Leben von Cervantes nachspielen will, sodass er dann quasi automatisch den Don Quixotte wortwörtlich schreiben würde.
Und was ist mit der Musik? Da wäre so ein Konzept natürlich auch möglich; was könnte man da nicht für kuriose, vielversprechende Komponistenleben entwerfen? – theoretisch. Aber praktisch ist derlei gar nicht vorgesehen, strukturell fast unmöglich (was soll denn die GEMA davon halten?). Schande! (Jennifer Walshe hat mal ein bisschen was in die Richtung gemacht, und Mike Svoboda (danke, Paul!).)
Danke für den Tipp, David!